July 20, 2022

Økonomi som barriere

Ikke alle barn og unge får delta - eller forsvinner fort fra - norsk idrett i dag på grunn av familiens økonomi. Det er en kompleks problemstilling, og noe norsk idrett stadig jobber med å forhindre.

Av: Astrid Stenvold

Det hevdes ofte at det er dyrt å drive med idrett i Norge. Selv om norsk idrett haren visjon om idrett for alle, viser forskning at to prosent av alle barn i Norge ikke har mulighet til å delta i fritidsaktiviteter av økonomiske grunner. 

Mohamed Fariss har jobbet som barne- og ungdomsarbeider i Oslo i over 20 år, og nå jobber han i Sportsklubben Sterling. Idrettslaget på Tøyen, som jobber for å tilby barn og unge et friskt miljø, ble kåret til årets idrettslag i 2022. Selv ble Fariss kåret til årets Osloborger i 2017 for sin innsats for minoritetsungdommer. Han ser viktigheten av inkludering i idretten.

– Gjennom jobben kan se meg selv da jeg var ung, og hvilket behov jeg trengte når jeg selv var ung, og derfor er jeg veldig engasjert i dette. Jeg tror at vi kan hjelpe og gjøre en forskjell for mange barn, ungdommer og familier gjennomSterling og idretten, sier han.

Mohamed Fariss har lenge vært engasjert i barne- ogungdomsarbeid. Foto: Privat

Flere steder i Oslo, også i bydel Tøyen, er det store utfordringer med blant annet fattigdom, utenforskap og ungdomskriminalitet. Gjennom et tilbud som Sterling tilbyr, mener Fariss at de har klart både å forebygge og reparere deler av disse utfordringene.

– Det er resultatene som har gjort at jeg og flere av de frivillige har stått i dette arbeidet i over 20 år. Vi kan se at vi lykkes med det vi driver med, sier han.

Dyrt for mange å drive med idrett

Økonomi er altså et hinder for deltakelse i organisert idrett for mange, og det gjelder ikke kun i bydel Tøyen, men over hele landet. Dette er utrolig synd da idretten er en av samfunnets viktigste sosialiseringsarenaer. Men hva koster det egentlig å drive med idrett i Norge?  

I 2020 utarbeidet Oslo Economics og professor Dag Vidar Hanstad en rapport for Kulturdepartementet angående økonomi som barriere for idrettsdeltakelse. Ifølge den er de gjennomsnittlige kostnadene for én sesong for 9-åringer 3600 kroner, og 9600 kroner for 15-åringer.

– Dette skaper en skeiv fordeling i Norge, fordi alle ikke får samme mulighet. Fattigdom kombinert med mye fritid er en farlig kombinasjon, og kan skape store problemer for familier, men også for samfunnet generelt, forteller han.

Fotball blir ofte ansett som en idrett med lave kostnader, men det har likevel blitt påvist store kostnadsforskjeller innad i ulike klubber. Foto: Sajandan Rutthira

Tross selvsagte forskjeller i pris både mellom idretter og områder, finnes det mange familier som ikke har råd til å sende barna sine på trening. Samtidig er denne gjennomsnittsprisen noe som oppleves som dyrt for flere familier, særlig for dem som har flere barn.

Dette fører til at et stort antall medlems- og treningsavgifter forblir ubetalt. Det svekker idrettslagets tilbud, og er ødeleggende for dets evne til å fylle den samfunnsrollen idretten gjerne vil ha. Videre, har det også konsekvenser for barn og unge som ikke får deltatt. Fariss forteller at ungdommer som ikke har råd til å være med på sunne aktiviteter fort kan finne andre måter å fylle fritiden på.

– Det kan i verste fall hende at ungdommer søker tilhørighet eller blir rekruttert til farlige miljøer eller gjenger, sier han.

Å drive med organisert idrett til en billig penge kan forhindre dette, og derfor er det viktig at alle har mulighet til å være med i et idrettslag.

Positive konsekvenser med å bli inkludert i idretten

Marcela Montserrat Fonseca Bustos (45) er styreleder i Oslo Idrettskrets og har tidligere sittet i idrettsstyret. Hun ble selv først medlem av idretten da hun var 14 år. Det forklarer hun med at familien ikke visste hvordan man ble medlem, men også fordi det var dyrt.

– Men da jeg først ble med, gikk jeg fra å være en av «de andre» til å bli et medlem av fellesskapet. For meg og min familie var det avgjørende for opplevelsen av tilhørighet og fellesskap. Det er det potensialet idretten har, forteller hun.

Marcela Montserrat Fonseca Bustos mener idrettsdeltakelse kan gi opplevelsen av å være en viktig bidragsyter i det sosiale fellesskapet.

Bustos forteller videre at alle mennesker trenger å høre til og være verdifulle medlemmer av fellesskapet, og at idretten spiller en stor rolle her. Idretten har en sterk posisjon i lokalmiljøet, og ved å invitere og tilrettelegge for at alle kan bli med, bidrar det til å forhindre utenforskap og ekskludering.

– Innenforskap i nabolagsklubben gjør at man har en viktig rolle i lokalsamfunnet, og at man blir sett og møtt som en positiv bidragsyter i nabolaget sitt. Mennesker som opplever å være viktige, vil også ønske å bidra og ta ansvar. Det har positive konsekvenser langt utenfor lokalidretten, forteller hun.

Å delta på organisert idrett har mange fordeler i livet. Det er blant annet vitenskapelig bevist at ungdom som driver med idrett trives bedre på skolen, samtidig som at idretten bidrar mye til sosialisering og læring. Det har også Mohamed Fariss erfart.

– Vi ser at dersom barn og unge lykkes på fritiden, og får en mestringsopplevelse på riktig ‘bane’, så kan de også lykkes på skolen og i jobb. I idretten har man mulighet til å kjenne på eierskap, mestringsfølelse, og å få nye venner og sunne vaner, forteller han.

Viktigheten av å inkludere minoriteter

Minoritetsbarn og -ungdom er klart underrepresentert i idretten. Dette kan ha sammenheng med prisene for å drive med idrett, og at foreldrene ikke har råd til å betale for dem. Det er lavere lønn blant innvandrere og blant minoriteter i Norge, og sånn sett også dyrere for dem å sende barna sine på fritidsaktiviteter. Derfor er det spesielt viktig å ha et tilbud som inkluderer barn og ungdom med minoritetsbakgrunn.

– Alle mennesker trenger å oppleve at de er verdifulle og høre til i fellesskapet i nabolaget sitt. Barn og unge med innvandrerbakgrunn, og barn fra familier med lavere sosioøkonomisk status er underrepresentert i norsk idrett sammenlignet med majoriteten. Idrettens visjon er idrettsglede for alle, og derfor har idretten et ansvar for å utfordre og endre dette forholdet, sier Bustos.

Mohamed Fariss forteller at det er mange grunner til at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i organisert idrett eller andre fritidsaktiviteter. Han nevner blant annet tilhørighet, sosialisering og det å oppnå mestringsfølelse som det viktigste.

– Men det er dessverre slik at flere med minoritetsbakgrunn har et startnummer litt bak mange andre. Det er fordi det kan være utfordringer med språk, nettverk og fattigdom. Vi ønsker at alle skal lykkes på lik linje som alle andre, noe som er viktig for både samfunnet, nærmiljøet, deres familie nå og i fremtiden, sier han.

Bustos forteller videre at for å inkludere barn og unge som faller utenfor, må ikke idretten kun se på de som faller utenfor, men også se ettertenksomt på seg selv og kulturen i sin organisasjon.  

– Vi må stille spørsmål som: hva er det med kulturen i vår idrett og i vårt idrettslag som gjør at det er mer naturlig for noen enn for andre å være med her hos oss? De svarene på dette spørsmålet som handler om økonomi og kultur må vi utfordre, og sammen jobbe for å skape inkluderende fellesskap i idrettslagene, sier hun.

Idrettsglede for alle!

Et av tiltakene som er gjort, er at kommunen har gitt midler til Oslo Idrettskrets i løpet av sommeren, som kretsen har fordelt videre. I år har 50 idrettslag fått økonomisk støtte til å arrangere ulike idrettslige aktiviteter i sommer. Det vil si at barn og unge over hele Oslo har et tilbud i nærheten som er billig, eller til og med gratis, i løpet av sommeren.

Det er helt avgjørende for opplevelsen av å være viktig bidragsyter i lokalmiljøet og oppleve innenforskap. For mange kan lokale lavterskeltilbud i nabolaget være inngangen til et langt liv i idretten. Men aller viktigst, så får man mulighet til å drive med det man elsker. Idretten gir så mye glede, og dessuten vennskap og nettverk for livet, forteller Bustos.

Noen klubber har idrettstilbud gjennom hele sommeren, andre har tilbud i én uke, og alt derimellom. Det har blitt planlagt aktivitet for 30.000 barn og unge, og som en stor bonus medfører dette sommerjobb i Osloidretten for 900 ungdommer. Det er uvurderlig, ifølge Bustos.

– Det gir ungdom mulighet til å ta ansvar for eget nabolag, og erfare at deres innsats er avgjørende for et godt oppvekstmiljø. Samtidig som de får sommerjobb og tjener egne penger. Det gir også erfaring i arbeidslivet, som kan være grunnlag for valg av fremtidig karriere, forteller hun.

Hver idrett er unik, og skaper idrettsglede på ulikt plan. Her fra Sommerpatruljen i fjor.

Mohamed Fariss forteller at han syns dette er et supert tilbud, og at det ikke kun er viktig for barn og unge, men også hele familien.

– Ungdommer får tjene litt penger, i tillegg til at barn som ikke har råd til å reise på ferie får et tilbud og gode minner de når kommer tilbake til skolen. Dette er dessuten et avlastende tilbud for foreldre som har flere barn. De kan sende noen på aktiviteter, og kan kanskje fokusere på de minste barna, eller litt på selg selv, sier han.

Hvordan man kan forhindre at barn og unge faller utenfor idretten på grunn av økonomiske hindre, er et komplekst spørsmål. Fariss og Bustos er begge enige at det fortsatt er en vei å gå.

– Ikke gjør idretten til et monopol for dem som har penger. Vi må få politikere til å forstå at idretten er en forbyggende arena. De må spytte mer penger inn i idretten, sånn at økonomi ikke blir et hinder for deltakelse. Hvis dette blir et hinder, så kommer det til å koste mye for samfunnet i fremtiden, sier Fariss.

Bustos forteller at Osloidrettens svar er Nabolagsklubb. Gjennom verdivalg og tydelige planer for aktivitet og kompetanseheving, jobber idrettslag målrettet mot å sikre deltakelse og idrettsglede for alle.

–  Jeg har tro på at Osloidretten gjennom Nabolagsklubbene tar viktige skritt i riktig retning. Det er komplekse problemstillinger, og skal vi klare å nærme oss løsninger, må vi ha et større mangfold der beslutningene tas. Da kan alle vi som elsker idrett jobbe sammen mot felles mål, tørre å stå i et uenighetsfellesskap og lytte til hverandre når vi tenker ulikt. Da kan vi sammen ta viktige skritt i retning av idrettsglede for alle, sier hun.

Idrettssommer 2023

8 uker fullspekket med idrettsglede!

Se aktivitetene i din bydel